Bærekraftsdirektivet, kjent som CSRD, representerer et betydelig paradigmeskifte ved å likestille bærekraftsrapportering med finansiell rapportering.
Virksomheter må ikke bare rapportere om økonomiske resultater, men også dokumentere hvordan de påvirker miljøet og samfunnet, og hvordan de styrer egen virksomhet for å forbedre påvirkningen. CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er dermed en sentral drivkraft i EUs ambisiøse plan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Selv om bærekraftsdirektivet har oppstått gjennom EU, har det også blitt innarbeidet i norsk lov.
Hvem må rapportere?
Implementeringen av CSRD vil skje trinnvis, hvor de største børsnoterte selskapene, inkludert offentlige virksomheter, blir rapporteringspliktige fra regnskapsåret 2024 og må derfor offentliggjøre informasjonen i 2025. I løpet av de påfølgende årene, vil også mindre selskaper bli rapporteringspliktige.
Hva skal virksomheter rapportere på?
Det er bærekraftsdirektivet CSRD som setter rammene for bærekraftsrapportering, mens European Sustainability Reporting Standards (ESRS) er standardene som angir de konkrete rapporteringskravene virksomheter må etterleve. Standarder stiller klare krav til hvilke områder som skal rapporteres på, og til metodikk for å sikre helhetlig og transparent informasjon om virksomheten. Noen sentrale områder for rapportering er:
Arbeidsforhold blant egne ansatte og i verdikjeden: Rapportering om arbeidsforhold, helse og sikkerhet for ansatte, samt overholdelse av arbeidsrettigheter i hele verdikjeden. Retningslinjer for disse forholdene må beskrives, og utarbeides hvis de ikke finnes.
Klimagassutslipp og karbonfotavtrykk: Rapportering av direkte og indirekte klimagassutslipp, inkludert Scope 1, 2 og 3, samt planer og tiltak for å redusere utslipp.
Risikovurderinger knyttet til miljø og samfunn: Identifisering og vurdering av risikoer for hvordan virksomheten påvirker klima, miljø, og sosiale forhold. Tilsvarende må det beskrives hvordan slike forhold kan påvirke virksomheten økonomisk.
Styringsprosesser og selskapsledelse: Selskapets interne prosesser for å ivareta bærekraftsmål, lovkrav, og forretningsetiske forhold.
I tillegg til å rapportere, pålegger direktivet også at virksomheter må arbeide aktivt med forbedringer på de ulike områdene. Virksomheter må vise til konkrete tiltak på bærekraft, målsettinger for fremtiden, og hvilke ressurser som er satt av til å oppnå disse målene. For eksempel må virksomheter sette klare mål for reduksjon av klimagassutslipp.
Hvordan påvirker bærekraftsdirektivet konkurransedyktigheten til virksomheter?
Bærekraftsdirektivet forbedrer og standardiserer hvordan selskaper rapporterer på-, og håndterer bærekraftsforhold i sine verdikjeder. Pålitelig og sammenlignbar informasjon om bærekraftsforhold gjør det lettere å vurdere hvilke risikoer og muligheter virksomheten står overfor. Det gir et bedre uttrykk for et selskaps langsiktige evne til å skape verdi, og dermed hvor attraktivt det er for finansielle institusjoner. Virksomheter som kan dokumentere at de håndterer bærekraftsrelatert risiko kan oppleve høyere betalingsvilje hos investorer, bedre vilkår hos kredittforetak, eller økt tildeling av offentlige støttemidler. Siden direktivet ansvarliggjør virksomheter for hele sine verdikjeder, vil også en rekke andre aktører være ivrige brukere av informasjonen. Dette kan være leverandører som må ha oversikt over hvor råvarene sine ender opp til slutt, eller bedriftskunder som også må dokumentere utslipp i sin verdikjede.
Med innføringen av CSRD blir det langt vanskeligere å gjemme seg bak tomme løfter og luftig retorikk. Tilgangen på beslutningsrelevant informasjon om forretningsdrift blir langt større enn før, og informasjonen vil ha en større bredde av brukere. Resultatet er at virksomheter konkurrerer på flere områder enn før, og at de som ikke kan dokumentere innsats og resultater på bærekraftsforhold, vil bli satt i skyggen av de som kan.
Hvilke utfordringer og muligheter ser vi ved etterlevelse av CSRD?
Mange virksomheter er usikre på hvordan de skal møte kravene i bærekraftsdirektivet. Hos Azets Consulting ser vi daglig hvordan ulike virksomheter møter omfattende utfordringer knyttet til sitt arbeid med bærekraftsrapportering. Vanlige utfordringer inkluderer mangel på kompetanse, lav datakvalitet, begrenset kapasitet, og liten endringsvilje i organisasjonen. Ofte ser vi også at fremdriften hindres av at virksomheter ikke vet hvor de skal begynne med arbeidet.
For å kunne lykkes med CSRD, må det etableres en forståelse blant både ledere og ansatte om hvor stor påvirkning bærekraftsdirektivet vil ha på virksomheten, og enighet om at arbeidet må prioriteres nå. I praksis krever ikke CSRD bare evne til datainnsamling og -rapportering, men også gode arbeidsprosesser og ansvarsfordeling for å ivareta og utvikle denne evnen over tid.
Disse utfordringene kan være vanskelig å håndtere i praksis, men fremoverlente selskaper som tar arbeidet på alvor, evner gjerne å løse oppgavene på en kostnadseffektiv måte. Ikke minst oppnår de høyere kvalitet i sitt bærekraftsarbeid.
Azets Consulting hjelper virksomheter med å bryte ned kravene i direktivet til konkrete handlinger som ikke bare gir evne til å rapportere, men også gjør bærekraft til et strategisk konkurransefortrinn. For å oppnå dette er imidlertid de fleste virksomheter avhengig av tilførsel av kompetanse og kapasitet.
Hvordan kan Azets Consulting bidra til at virksomheten din håndterer disse utfordringene på en god måte?
Azets Consulting tilbyr et helhetlig tjenestespekter for å sikre at din virksomhet møter kravene i CSRD på en effektiv måte. Vår tverrfaglige tilnærming tilpasses din virksomhet og konteksten dere opererer i, for å sikre at dere oppnår varige gevinster i arbeidet med bærekraft.
Vi tilbyr følgende nøkkeltjenester:
Prosjektledelse og -organisering: Vi tar ansvaret for å lede prosjektet, inkludert fremdrift, målbilde, og gevinstrealisering. Vi bidrar med arbeidskapasitet og faglig innsikt, og har til enhver tid fokus på hvordan virksomheten skal ivareta arbeidet best mulig også etter endt prosjekt.
Bærekraftsstrategi og -planer: Utforming av helhetlige strategier som integrerer bærekraft i virksomhetens langsiktige forretningsplaner.
Rolle- og ansvarsfordeling: Vi hjelper til med å sette opp en fornuftig fordeling av ansvar, inkludert hvem som er ansvarlige for å innhente og behandle data. Ved behov innebærer det også å rekruttere egnede fagressurser innen bærekraft.
Opplæring og endringsledelse: Vi sikrer at både ledelse og ansatte har tilstrekkelig forståelse og fagkompetanse for å realisere de nødvendige endringene i organisasjonen.
Dobbel vesentlighetsanalyse: Vi gjennomfører vesentlighetsanalyse etter beste praksis for å identifisere de bærekraftstemaene der virksomheten har størst påvirkningskraft.
Gapanalyse: En grundig gapanalyse avdekker hva situasjonsbildet er nå, og hva virksomheten må gjøre for å opparbeide seg tilstrekkelig evne til å rapportere på bærekraft.
Klimaregnskap: Vi utarbeider klimaregnskap slik det pålegges i CSRD, og i henhold til GHG-protokollen.
Datakartlegging og -innsamling: Vi hjelper dere med å kartlegge informasjonsbehov og tilhørende systemer for å oppnå effektiv og enkel datafangst. Vi jobber alltid systematisk for å heve datakvaliteten i organisasjonen og legge til rette for datadrevne beslutninger.
Vil du ha mer informasjon om direktivet eller om bærekraft generelt?
For å sikre at din virksomhet håndterer både utfordringene og mulighetene i arbeidet med CSRD, er det viktig å starte arbeidet nå. Ta kontakt med oss i Azets Consulting for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan hjelpe dere med å etterleve bærekraftsdirektivet, og samtidig sikre varige gevinster av denne reisen.
Hva om virksomheten min ikke er pålagt å følge CSRD?
Selv om din virksomhet ikke er pålagt å følge bærekraftsdirektivet, er det fortsatt mange gode grunner til å jobbe med bærekraft på en gjennomført og helhetlig måte. Ettersom direktivet ansvarliggjør virksomheter overfor hele sine verdikjeder, innebærer dette at både kunder, leverandører, og samarbeidspartnere vil være avhengig av spesifikk og presis informasjon om bærekraftsforhold i din virksomhet.
En virksomhet som ikke er pålagt å følge direktivet kan også oppnå de samme gevinstene, inkludert de som treffer utover bærekraftsfunksjonen. Særlig relevant er den styrkede evnen til langsiktig verdiskaping, der bærekraftsarbeidet kan føre til nye muligheter for å levere tjenester og produkter, nye former for partnerskap, eller forbedret omdømme.
Nytteverdien av bærekraft er fremdeles høyst reel, også om virksomheten ikke har til hensikt å være bransjeledende på bærekraft eller bruke det som et sentralt konkurransefortrinn. Azets Consulting har god erfaring med bærekraft i virksomheter av mindre størrelse, eller med unike behov.
Om Jens Ludvig Haaland
