Siste del i artikkelserien om designledelse tar for seg hvordan du lager et best mulig produkt.
Med et velfungerende team og en moden design- og innsiktspraksis har dere et godt grunnlag, men til syvende og sist er det produktet dere lager som skal sørge for at brukerne og virksomheten når målene. Hva er ansvarsfordelingen mellom UX og produkt? Dette varierer fra organisasjon til organisasjon. En moden produktfunksjon vil ta en del vekt av skuldrene dine, i motsatt tilfelle vil UX-teamet måtte kompensere for mangelfull produktpraksis. Uansett er det ikke avgjørende hvem som gjør hva, men hva dere får til sammen.
Her er deres viktigste ansvarsområder:
1. Identifisere mål og kjerneoppgaver
Hvordan vet dere egentlig at dere jobber med det som er gir mest verdi for forretning og kunder? Det vet dere ikke, med mindre dere har stålkontroll på dem som bruker produktet deres. Og det har dere sannsynligvis ikke - det har de færreste!
Men med mindre alle i organisasjonen er godt kjent med brukernes mål og kjerneoppgaver vil dere være sjanseløse mot mer lærende og kundeorienterte konkurrenter. Her er du avhengig av en god innsiktspraksis og en organisasjon som er villig til å lære og forbedre seg. Din verste fiende er institusjonalisert Dunning-Kruger, der ting gjøres fordi "vi alltid har gjort det sånn” og der beslutningstagerne mener en hel masse uten å egentlig ha grunnlag for det.
2. Måle brukeropplevelsen
De fleste produkter eller features som lages ender opp på dynga. Det er kostbart både for forretning og klode - alt avfallet vi lager dytter oss litt nærmere stupet.
En av grunnene til vi lager så mye som feiler er at vi starter uten et tydelig bilde av dagens brukeropplevelse. Når vi ikke vet hvor vi er, blir det vanskelig å bedømme om vi beveger oss i riktig retning. Før dere kan bestemme hvor dere skal, altså hva dere skal lage - må dere derfor finne ut nøyaktig hvor dere er i dag. Å synliggjøre dagens brukeropplevelse er viktig som en “calls to arms” internt i organisasjonen, i tillegg blir det et referansepunkt som lar dere måle effektene av arbeidet.
Akkurat hva og hvordan du skal måle avhenger av produktet dere lager. Ofte må vi basere oss på flere indikatorer som antall/andel brukere, brukertilfredshet, og gjennomføringsgrad. Og siden en opplevelse ikke egentlig lar seg beskrive med tall trenger dere som regel også kvalitative vurderinger - her er brukerreisen et fantastisk verktøy.
3. Utvikle UX-visjonen
Litt for ofte går all energien vår med til det som haster mest. Vel så viktig er det å stake ut en retning for hvor dere vil bevege dere på litt lengre sikt. For alt dere gjør i produktet skal dere tenke i flere horisonter: Akkurat nå, det neste halvåret, og noen år inn i fremtiden. Basert på brukerbehov, dagens brukeropplevelse og virksomhetens overordnede oppdrag skal dere utvikle en visjon for hva dere ønsker å oppnå. En UX-visjon kan fungere som en ledestjerne dere navigerer etter, noe som gjør det tydelig hvor dere skal, gir energi og inspirasjon til reisen.
Målet er ikke å spesifisere designdetaljer og funksjonalitet, men å formidle en levende og overbevisende historie om hvordan arbeidet deres kommer til å gjøre verden til et litt bedre sted.
4. Definere og følge kvalitetsstandarder
Hvordan blir dere enige om hva som er godt design? Bare innad i teamet kan dette være en utfordring - når hvert teammedlem følger sitt eget kompass, blir resultatet fort et produkt uten retning. Ved å bli enige om sett standarder og prinsipper blir det enklere å sørge for løsninger som oppleves gjennomførte og med en tydelig identitet.
Dere skal legge lista høyt, samtidig som dere lærer å gjenkjenne godt nok. Design er kompromissenes kunst, og dere har aldri så lang tid på å perfeksjonere løsningene som dere skulle ønske.
5. Utforme designspråket
I mange produkter og tjenester er det nesten som om man kan merke sømmene der ett team slutter og et annet begynner. Det som framstår som logisk for det enkelte team blir i sum et usammengengende sammensurium for de som skal bruke dette.
Et tiltalende og enhetlig formspråk, gjerne formalisert i et designsystem, hjelper dere å lage helhetlige opplevelser, og sparer dobbeltarbeidet med å stadig måtte finne opp de samme hjulene på nytt.
6. Støtte og veilede
Helt til slutt kommer det du kanskje kan best - selve produktdesignet. Som leder kan det være du ikke skal gjøre så mye av dette selv, utover kanskje å lede prosessene - men du skal uansett gi retning, veilede og sørge for at dere treffer det magiske punktet der det kreative møter det kalkulerte.
En av de mest effektive måtene å veilede kreativt arbeid er ved å holde en jevnlig feedbacksesjon der dere vurderer arbeidet opp mot mål, kvalitetsstandarder og designspråk. I tillegg til forbedringer i designet bidrar dette til å utvikle den enkeltes blikk for kvalitet i eget og andres arbeid. Ved å involvere flere enn designere kan dere spre tankegangen og bidra til å snu samtalen fra hva dere skal lage til hva dere skal oppnå. Du vet dere er på rett vei når feedbacken handler om designets egnethet til å støtte brukeroppgaver og ikke estetiske kriterier eller personlige preferanser.
Over til deg!
Du er klar til å sette i gang - men hvor begynner du, egentlig?
En fin måte å vurdere hvordan du og virksomheten din ligger an er å dandere oppgavene etter hverandre i en noenlunde logisk rekkefølge. Deretter tegner du designledelsereisen per i dag.
Hva fungerer bra? Hvor har dere mye å gå på? Det er ikke så nøye om du klarer å definere tilstanden helt nøyaktig. Det viktige er få et utgangspunkt for å kontinuerlig reflektere rundt hva du kan gjøre for å få mer ut av rollen din - og hvor du mest effektivt kan sette inn tiltak.
I praksis vil du selvfølgelig jobbe med mye av dette parallelt, noe med kortere horisont, noe med lengre.
Kanskje er det andre ting som er viktig å fokusere på i din situasjon? Spesifikke initiativ du er særlig involvert i? Eller kanskje dere er blitt store nok til at du skal bidra til å bygge en større organisasjon? Bytt gjerne ut ansvarsområder og gjør reisen til din egen. Under grafen legger du til rader for styrker, svakheter og tiltak (gjerne fordelt på tidshorisonter), og vips, så har du et personlig veikart.
Pust med magen!
Puh, det er ikke rent lite du skal gjøre som ansvarlig for design. Kanskje synes du dette er inspirerende: “Tenk alt jeg kan gjøre for å bli bedre!” Eller kanskje du blir demotivert: “Ikke enda en som skal peke på alt jeg ikke kan...”.
Husk at ingen krever at du skal få til alt dette, og spesielt ikke alt på en gang. Det vil alltid være faktorer du ikke råder over, uforutsette hindre og endringer. Det blir aldri som du tror. Og det blir aldri perfekt. Men det kan bli bedre - mye bedre!
Så selv om du ikke mestrer alt over natten må du allerede nå jobbe med kortsiktige og langsiktige tiltak for å bevege deg mot et bedre sted. Du har masse kompetanse på forbedringsarbeid, og du har alt å vinne på å bruke designferdighetene dine til å finne smartere måter å jobbe på. Pust med magen og tenk at det viktigste er å begeve seg i riktig retning.
Og husk at du ikke egentlig er alene. At det er du som skal drive dette arbeidet betyr ikke at det er du som skal gjøre alt eller holdes ansvarlig for alt. Du har også teamet ditt og dine allierte i resten av organisasjonen.
Og så har du oss som har gjort dette før og gjerne deler erfaringer. La oss gjerne høre hvordan det går - og lykke til!
